EGEN PRODUKSJON

.

fredag 4. november 2011

Gropbrenning, Milebrenning av keramikk






Lita krukke m lokk fra Niger






Dette er en håndlaget bolle fra Shinyanga, 16 mil sør for Viktoriasjøen i Tanzania. Den er 9 x12cm og brent i enkel ovn eller mile, se og les mer i bloggen Saharan Vibe, HER. Denne typen bolle ble brukt til koking og servering. Jeg fikk den for mange år siden som "bygave" av en venninne, etter et besøk i Afrika. Lyden en hører når en knipser på den, tyder på at det er en lavbrent, skjør gjenstand. Bollen er glittet ( gjort blank) , og har risset dekor. Glitting er en gammel poleringsteknikk som også kan brukes på lær.



I slutten av juni fikk vi prøvd primitiv råbrenning eller gropbrenning av keramikk bak skolen. Det er så spennende å være med på at jeg unner alle å få erfaringen! Har man tilgang på leire er det bare å sette i gang! Vi brukte lavbrent leiregods som ble iblandet noe chamotte. Chamotten ble tilført for å gjøre godset noe mer robust for den hårdhente brenninga. 
Noen kaller dette "pit firing", men jeg oppfatter at pit firing er en brann med åpen flamme (det er altså ulik oppfatning om den saken). Da er det ofte råbrent gods som blir brukt, og hensikten er mer at brenselet skal farge keramikken og gi en glasuraktig overflate. Alt kan brukes da: ved, strå, sagspon, papir, tang, hestemøkk, salt og oksyder....





Prosessen hos oss: Det ble gravd et ovalt, flatbunnet hull i bakken, ca 30 - 40 cm dypt.
Det skal ha 3 luftekanaler. Det skal legges steiner i en ring, slik at hønsenetting kan hvile på dem.
 Her er 3 luftekanaler gravd ut. I bunnen av mila er det lagt (ca 10 - 15 cm høye)  flate steiner  i en ring, som hønsenettingen hviler på.
Så er det fylt opp med sagflis opp til hønsenettingen. 
Her står gjenstandene, som er stablet pent og forsiktig slik at de ikke skal være i bevegelse under brenning. Kanalene er markert med skiferheller.

Det fylles på med mer sagflis, før "lokket" settes over. Lokket er 1/2 oljefat, med åpning i toppen. Det jeg var mest spent på, var måten luftekanalene endte høyere enn sjølve ildstedet. Ville det bli problemer med lufttilføselen?


 
Det halve oljefatet settes ned på de steinene som står i ring nede på bakken, og fylles med sagflis fra topphullet. Det fylles også opp med sagflis rundt hele anordningen. Vi visste ikke sikkert om det var tilstrekkelig mengde med sagflis til at temperaturen ble høy nok.
Torv og jord ble lagt over synlig sagspon og over oljefatet (unntatt åpninga på toppen). Ellers kunne vi kanskje like godt ha brukt Glava isolasjonsmatter eller steinull for å dekke til og hindre åpen varme.




 Mila skal tennes ovenfra, i topphullet. Vi brukte glødende grillbriketter, som ble lagt i topphullet med ei tang. Brikettene er ganske sikre på å gi fra seg tilstrekkelig varme når de først er glødende. Da vi var sikker på at det begynte å brenne eller ulme kraftig, ble det lagt et lokk over hullet. Hensikten er at det bare er luftekanalene som skal transportere nok oksygen til at det fortsetter å ulmebrenne.Jeg var skeptisk, for det var lite røyk....ville det slukne eller fortsette å brenne?
Mila ble påtent ca kl.11.00 på formiddagen, og åpna dagen etter.


 Ulmebrannen er igang, lokket er lagt over topphullet.  Det er ikke lov til å brenne bål uten løyve så vi hadde varslet kommune og brannvesenet, søkt om lov til å brenne bål, og var forberedt på større røykutvikling enn det som ble tilfelle. Det kom faktisk ikke særlig mer røyk enn du ser på bildet. For sikkerhets skyld ble området rundt mila vannet godt, med hageslange. En råbrann skal vanligvis ha en forsiktig oppvarming opp til 600 grader, som er det magiske punkt. En ulmebrann er ideell i så måte. Da dette bildet ble tatt, var jorda rundt ildstedet begynt å bli skikkelig varm. Det var en liten tendens til at det også kom noe røyk ut av en av luftekanalene. Derfor har jeg lagt et lokk over stedet der røyken kom opp, slik bildet viser. Jeg har markert med rød tekst hvor luftekanalene befinner seg.

 Resultatet ble faktisk bedre enn forventet. Jeg gjetter at temperaturen kom over 600 grader enkelte plasser, for når en knipser mot gjenstandene, er lyden omtrent som på el.brent gods. Det er selvfølgelig skjøre ting, som egner seg best til pynt....Jeg personlig fikk knapp tid så jeg rofsedreide i all hast denne mugga, for å ha med en prøve (Jeg skjønner at jeg burde ha tatt meg tid og håndlaget  en gjenstand, med dekor og det hele!) På høyre side er den blåsvart og metallisk, mens på venstre side ser en godsfargen. Det er et rundt sår øverst som skyldes en liten sprengning under brenninga. Det kan ha vært en liten luftboble eller annen urenhet.










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg