krokitegning i det stille

Vi er en liten, hard kjerne som driver undergrunnsvirksomhet - vi har tegna kroki hver torsdag kveld i to måneder nå! 

En time i uka er ikke mye, men nok til å kjenne og se hvordan streken blir litt bedre for hver gang. Da vi starta opp, var jeg sjokkert over hvor lite kontakt det var mellom handa og øyet. 

Alle krokiene ble gjort med akrylmaling og en flat pensel. Her har jeg prøvd å stilisere og beskrive formen ved å beholde bare de største skyggene. Problemet er små detaljer som fingre og ansiktsdetaljer, som ikke ble bra. Men i det store syns jeg disse utvalgte tegningene har noe ved seg, sjøl om det bare er øvelser for å holde vedlike tegneferdighetene.

In a Shining City on a Hill (2 og 3)

Akryl på 60x80cm lerret 📍

Samme motiv med forskjellig flatebehandling og farge. Jeg måtte bare få med de blå blikkene,  som var et sentralt poeng i den første utgaven. 

Enkelte detaljer syns jeg er blitt bedre i den rødlige utgaven, andre ikke.

 Jeg har satt punktum, men det er godt mulig at begge disse utgavene blir ytterligere bearbeidet etterhvert. Kanskje det er den rødlige utgaven som skal ha en runde til, får se etterhvert som det modnes mer.
Ellers har jeg brukt billige og relativt tynne lerret, kjøpt på Europris. Det angrer jeg nå, ettersom bildene ble så bra. De vil nok vare, men er mer ømfintlig for sprekking hvis man er uheldig og gir de et spark.....  

Blanda teknikk på 60x80cm lerret.

En gravitasjon

Akryl på 30x80cm lerret 📍

 

Det har lenge vært et mål å forske mer på transparens med akrylmaling. Jeg har lest at akrylmaling ikke bør tynnes mye, siden bindemiddelet dermed vaskes ut. Det er kanskje også fare for at fargene blekner fortere. Her har jeg bare tynnet malinga med vann og lagt lagvis med nennsom hånd. Det er mulig jeg bør gå over hele bildeflata med et tynt lag akrylmedium for at fargene skal holde seg. Den rennende malinga gir en effekt som man lett kan overdrive. I dette tilfellet syns jeg det er passelig.

In a Shining City on a Hill 1

Akryl på 65x98cm kryssfinerplate. Arbeidstittel: all we have left are the bombs..

Denne gangen har jeg brukt treplate som underlag og har prøvd meg på å legge et tynt lag med transparent, farget akrylmedium over gråtoner. Brukte Goldens Regular Gel med noen dråper jernoksyd-orange (Golden fluid).

Det fungerer forsåvidt, men mediet hadde en tendens til å legge seg litt tykt der det er ujevn flate - og ga et litt urent preg. Jeg måtte gå over med en fuktig, myk driver for å fordele det jevnt og pent. Heldigvis hadde jeg tynnet blandingen en god del.

Til slutt ble det hvite lagt på. Nå får dette stå en tid før jeg foretar meg noe. Det er etpar steder at konturlinjene og hodeformene irriterer meg, men kanskje gjør det ikke noe. Jeg kunne nok ha latt konturen være adskillig bredere noen steder uten at det hadde skadet.

 Jeg er litt uvant med mer komplisert bildekomposisjon på relativt stort format. Det blir liksom ikke nok med småskisser. Derfor ble det naturlig å teste det i papir først: etter å ha tegna det hele opp og klippet fra hverandre ble de ulike elementene prøvd på plata. Tørrpastell fungerte greit, og kunne lett vaskes av igjen med vann.

Dame med krukke

 📍

 

Rød krukke, 30x24cm.
 Har prøvd å beholde skissepreget og rene flater, ved at alle penselstrøk står. Man skal ha klaff hvis alt stemmer med første forsøk. Jeg liker formatet og den lange armen; det kan kalles armslag (i motsetning til bildet under, der det er svært trangt)! Hånda til høyre har blitt i overkant kantet og maskulin, men jeg er fornøyd med totaliteten.

 📍

Blå krukke1, 30x30cm
 Noen av ingrediensene finnes allerede i "Pandoras krukke", men her har jeg tenkt mer modellering og oppdeling av den stiliserte formen, med håret som omramming. Jeg har tatt utgangspunkt i linotrykket nederst i innlegget. Fargemessig er begge de røde maleriene nesten over the top, men det var herlig å kaste alle hemninger! Jeg prøvde samtidig å unngå at det skulle bli altfor søtt og nusselig 

FARGEFORSØK

 📍

Å lytte1

Jeg hadde lyst til å prøve ut den liggende auraen i ulike farger og maleteknikker, og har brukt små lerret på ca 24x18cm. På grunn av leddgikta er motorikken min blitt dårligere, så jeg svetta litt mens jeg klippet to ulike, for meg miniatyrer av stiliserte menneskekropper - med ei vanlig saks. Hvis det skal fortsette slik, med mye miniatyrklipp, må jeg investere i ei broderisaks...

 📍

Å lytte2

Mimesis

"Fornemmelse av vekt"


Denne collagen ble påbegynt i fjor, sammen med en serie bilder som har arbeidstittel "mimesis". Prosjektet var også en liten privat protest mot det jeg oppfatter som en overfladisk tendens i norsk bildekunst, sammen med et ekstremt behov for å bli kjendis. Ingen navn nevnt. 
Musikkbransjen er ikke et hakk bedre i så måte; popmusikk og mykporno hånd i hånd. Og det selger selvfølgelig som hakka møkk.
 Da jeg gjorde en liten research i forbindelse med arbeidet, var jeg innom både klovnerollen og pantomimen. Pantomimen er visst tradisjonelt en noe friere rolle enn klovnens. 
I Platons terminologi er mimesis å fremstille fortellingen på et mimetisk vis, hva nå det betyr. Jeg innbiller meg at det handler om imitasjon. Men mimesisbegrepet er videre enn dette, har jeg forstått.
Jeg har mikset klovn og mime, ved at damen her, for eksempel, har fått klovnemunn. 
Det er kanskje munnen hennes, og den totale mangelen på stash som gjør henne foruroligende, litt ekkel? 
Bakteppet er "sydd" sammen for å forsterke det kvinnelige. 
Den mannlige mimesis fra i fjor har et helt annet, og et snillere preg. Kan det være klovnedrakten som gjør det, eller den orange nesen?
Dama burde kanskje vært noe forbedret med hensyn til forkorting av venstre arm. 
Kanskje denne versjonen kan være utgangspunkt for et nytt maleri, etterhvert. 

Inspirasjonen for disse bildene heter Marcel Marceau, en kjent fransk mimekunstner som hadde et fantastisk uttrykksfullt ansikt og kroppsspråk. Han døde i 2007, men holdt det gående med pantomime langt oppi årene. Jeg har vært borti at det var han som instruerte Michael Jacksons "moonwalk"(den første som gjorde det på film, var vel Bill Bailey?)

Det ligger mange videosnutter med Marcel Marceau på YouTube.