Ved sjøen. Arbeidsprosessen

Det lysner 📍
Akryl på 50x100cm sandgrunnet lerret

Jeg har lenge gått og grubla hvordan jeg skulle komme igang med arbeidet etter inspirasjonsturen til Bjorelvnes. Jeg tenkte opprinnelig at det måtte bli noe dekorativt, og hadde lyst til å beholde noen av fargeinntrykkene fra turen.  

Man kan holde på i det uendelige med å endre form og farge, faren er at den opprinnelige ideen også forsvinner ut av vinduet....
Nå har jeg endt opp med en litt søt utgave i svekka farger. Det jeg likte her er at den grå fargen i omramminga går igjen inne i rutene. Jeg kunne ikke la være å ta med skjell og sneglehus, sjøl med faren for klisje.

Ved sjøen 📍

Akryl på 50x100cm sandgrunnet lerret.

Denne utgaven er en smule lysere i bunnen, hurtigere og røffere malt. Fargemessig er det større kontraster og formene er grovere, men jeg syns det fungerer.

Komposisjon 📍

akryl på 50x70 cm akvarellpapir.
Jeg liker rytmen og gjentagelsen. Det minner om hvordan bølgene ustanselig slår og vasker innover stranda. Tror nok at det kunne gjort seg godt i et tekstilt arbeid. 

Det er så mye gjentagelse i bildeflata at jeg var redd det skulle bli litt for ensformig. Nå i ettertid syns jeg at det er godt å se på. 

Skisse (makulert), med et forsøk på oppdeling, ulike grader av abstraksjon, prøve på fargepalett og kvantitet.

Her var det mye å ta med videre, men det er for mange ulike ruter og jeg tror det er best med noenlunde samme abstraksjonsnivå over det hele.

fargeskisser fra inspirasjonsturen

En gravitasjon

Akryl på 30x80cm lerret 📍

 

Det har lenge vært et mål å forske mer på transparens med akrylmaling. Jeg har lest at akrylmaling ikke bør tynnes mye, siden bindemiddelet dermed vaskes ut. Det er kanskje også fare for at fargene blekner fortere. Her har jeg bare tynnet malinga med vann og lagt lagvis med nennsom hånd. Det er mulig jeg bør gå over hele bildeflata med et tynt lag akrylmedium for at fargene skal holde seg. Den rennende malinga gir en effekt som man lett kan overdrive. I dette tilfellet syns jeg det er passelig.

Skogens konge. Arbeidsprosessen

 📍

 📍

Nå skal temaet få hvile ei stund!

Innholdet i dette innlegget har jeg jobba med over ei tid, og jeg har lagt inn bilder etterhvert som det skjedde noen utvikling med komposisjonene. De siste bildene ligger først.

I skogen er elgen konge. Jeg har opplevd mer enn en gang å stå foran elg i skogen uten å se den, for den glir helt i ett med omgivelsene. Leggene har samme farge som stammene i lauvskogen. Jeg har vært med samboeren min på elgjakt (observatør), og han har pekt på elgen uten at jeg har greid å se den. Man må vite hva man skal se etter. Når den ligger er det visst ørene som avslører den - for et trent øye.Det er litt av denne usynligheten jeg har prøvd å få til i de første forsøkene.

 📍

Utsparing og sjablong. Fargevariasjonen i bunnen og tilfeldig trefasong gir et litt uryddig preg. Men kanskje er det akkurat det som gjør at det fungerer på et vis (De forrige utgavene ble for ryddig).
Men, kanskje litt brutal fargekontrast?

 📍

Har beholdt midtpartiet og øvre del er roa ned. Sammenhengen er blitt bedre. Det er mulig at mer av øvre del kan gjøres gradvis enda hvitere oppover. Totalt sett er denne utgaven bedre, men den virker egentlig overarbeidet og litt "død".

Det er utfordrende å jobbe med begrensede farger - her får man ingenting gratis. Det er de små ting som gjør dette severdig.

 📍

Den aller første skissa for å prøve ut sjablongene, denne ga også ideen til å jobbe mer systematisk med "kamuflasjen".

Knyttet til jord

 📍

 📍

Akryl på lerret 20x60cm og 20x50cm
Jeg har hatt problemer med å like - og finne god anvendelse av det ekstremt langstrakte formatet, som jeg allikevel har brukt flere ganger til collager. Denne gangen ville jeg prøve det til bare akryl.
I disse eksemplene ville jeg se hvordan uttrykket endret seg med ulik fargebruk, flatebehandling og en kombinasjon av ukontrollert ( rennende maling) og det kontrollerte i konturtegningene. Prøvde å unngå volum i figuren. Håpet å unngå klisjepreget. 
Disse forsøkene var morsomme å jobbe med og de ble svært dekorativ.  

Bitre blomster

Blandet teknikk på lerret 20x50cm

Fotofragmenter, dyptrykk og penseltegning.

Det du ikke vet. Abaddon

Det du ikke vet I.

Collage med dyptrykk og fotofragmenter på 20x60cm lerret.
En del av de lyse partiene er farget med sterk te, for å få fram den gulaktige fargen. Jeg er spent på hvor holdbar denne fargen er. Når en søler te på tekstiler, er det svært holdbart! Derfor har jeg veldig tru på denne fargen. Det som har med PH-verdi har jeg ikke ofret en tanke..

Det du ikke vet II
Collage med dyptrykk og fotofragmenter på 20x60cm lerret. 

Jeg var usikker på hva som fungerte best, med svart innramming eller ikke. I ettertid syns jeg at begge fungerer. Her er komposisjonen delvis farget med vannfast, uttynnet rød tusj. 

Fotofragmentene er fra samme kilde i begge collagene, nemlig Israels bombing av byen Rafah. Abaddon er et hebraisk ord og kan bety ødeleggelse eller undergang. I det gamle testamente står det for dødsriket. 

Jeg og meg for seg - Arbeidsprosessen trinnvis

Denne gangen skal jeg prøve et nytt format, med samme tema som tidligere: Eksistens - essens..
Syns at dette formatet  kanskje er mer egna til dekorative saker. Det er vanskelig og egner seg dårlig liggende, så  det blir stående, og det er 20x60cm. Har på forhånd bestemt at bildet skal ha litt skissepreg. Denne gangen skal jeg bare bruke avistekst med hele ord og setninger. I de forrige bildene med samme tema, skrev jeg ut tekst og brukte, i tillegg til avissider. Har bladd gjennom aviser for å finne tekst med mening i - tekst som kan kommunisere noe om det å gjøre valg, og om det å tenke eller være menneske. I tillegg trengs det fargefelt, både mørke, lyse og fargesterke felter. Det kan bli litt tilfeldig hva jeg finner av brukbare ord, sjøl om jeg har svære hauger med aviser liggende. Teksten" kva vil du med livet ditt, Åshild" gir en ok innfallsvinkel i forhold til tematikken. Syns det er greit med et damenavn i bildet, et gammelt og velkjent navn. 

                                                                                

Har bestemt meg for å bruke to varme farger, sammen med en kjølig blåtone. Den okergule viser til gammelt, gulna avispapir. I tillegg til avisutklipp har jeg med en tegning av hjernen, som en fotoutskrift. Tegninga er ikke sjøllaget, har vært på internett og henta den. Teksten i bildet trenger egentlig ikke å leses som tekst, men fungerer like mye som bildeelement.

Kraftigere blå og etpar striper i lysere farge som en stopper for den største hjernehalvdelen. Har  lagt inn vertikale striper, som forsterker det langstrakte formatet, mens de horisontale feltene samtidig gir en stopp og trapping nedover.
Kanskje er blåfargen blitt for kraftig. De blå og røde feltene gir en dynamisk, diagonal leseretning. Fint som kontrast til loddrett og vannrett tekst. Det ubestemmelige rosarøde har jeg valgt fordi det gir meg assosiasjon til indre organer. 

Damene har kommet på, plassert litt til venstre for midtaksen: de ser mot høyre og trenger dermed ekstra luft på den sida. Har beholdt den samme blågrønne fargen på Leonardo da Vincis dame ( dame med hermelin) i alle bildene jeg har laget. Har manipulert dama i PhotoShop. Underveis i prosessen har jeg plassert de tre damene i bildet, for å se hvor de ulike fargefeltene burde ligge. Det er altså ikke helt tilfeldig plassering av bildeelementene."Jeg og meg for seg" er avistekst - journalister skal jo være så oppfinnsomme. Den passa ihvertfall godt til temaet, så jeg har stjålet... og bruker som tittel på bildet.

Siste utgave: må vurdere om bildet trenger noen flere horisontale markeringer. Damene har fått "skygge" for å gi litt rom mellom dem og det som ligger bak. Har også satt inn vertikale blåe stiplete linjer, som du vil se bedre hvis du klikker i bildet. Forskjellen mellom dette bildet og de andre med samme tema, er at alle bildeelementene i dette trer mer fram og "konkurrerer"seg imellom. I de andre bildene har jeg dempa alt rundt damene slik at de framstår tydeligere og mer isolert i bildeflata ( se forrige innlegg).