Guanchinet - mennesket fra Tenerife.

Tenerife er den største av Kanariøyene og Spanias største øy, står det på Wiki. 

Ei vulkansk øy i Atlanterhavet - og vi befant oss på nordenden av øya i juleuka.

Vi hadde som mål å hver dag spise en lokal rett, og drikke lokal vin. Så vi gjorde!!
Det var nydelig mat, kan trygt anbefales. Vår favoritt ble tapas, med lokale småretter.
På vinfronten kan man nok gjøre noen funn. Da må man oppsøke lokale produsenter. Men vi fikk smake flere kvite og røde viner på spisesteder, viner som også eksporteres.

Storhavet, Oseanet med en horisont så bred at jeg måtte vende hodet, lå utenfor, men den lå i en dis den uka vi var her. Det til tross for at det var klarvær og sol.

Jeg har alltid fantasert om å se jordas krumning med det blotte øye, og speida stadig utover når anledningen bød seg.

Det arkeologiske museet i Puerto de la Cruz var lite, så lite at man gjorde seg ferdig på et øyeblikk.

Men her var noen uoppklarte mysterium.
Man vet veldig lite om Guanchene. Leste et sted at de ikke kunne bygge havgående fartøy..... det er pussig, siden det er hav på alle kanter.

Formen på disse krukkene kan ikke belastes Guanchene, da det er fragmenter som er utgangspunktet for oppbygginga av dem.

Mye keramikk er funnet etter dem. Svært lavt brente og skjøre skåler og krukker. Sannsynligvis brent i mile eller grop.
Det er et under at det fins så mye av det, ganske uskadet og intakt. Det er ikke noe prangende over denne keramikken, den har heller ikke forseggjort dekor. Det er svært enkle former, noen av gjenstandene var glittet (gnidd blank) og andre hadde en enkel prikk-dekor.
Enkelte krukker hadde det man må kalle god form og var påfallende fine i proporsjonene, men mye var tydelig gjort enten i full fart eller med lite vekt på form. Mulig at de produserte bruksgjenstander jevnt og trutt, ettersom de var så skjøre at de ble ødelagt støtt. Da ville det være bortkastet energi å legge mye arbeid i formen.
Man kan bare spekulere.

Amuletter eller ringer, gjort av skjell. Det kom ikke klart fram hva de var brukt til. Jeg innbiller meg at dette er "penger" eller statusamuletter.
Kan forestille meg dem båret rundt halsen, armene eller knytt i håret  

Et tusen år gammelt Draketre i havnebyen Garachico. Det merkeligste treet jeg har sett.

Hvis treet skades, pipler det fram blodrød harpiks, som visstnok ble brukt til blant annet farging og ferniss. 

Innen alkymien ble denne harpiksen antatt å ha magisk kraft, står det å lese.

Den røde byen

I jula ble èn uke tilbrakt i Marokko, Marrakesh.
En fin by, vennlige og hjelpsomme folk, god mat. 

Det tradisjonelle og gammeldagse i mix med det moderne. Ikke langt unna var det kamelparker, kanskje mest for turistene. Hestetransport travet i gatene, sammen med moderne biler og tett trafikk.

Souken, markedet i den gamle bydelen Medina var spesiell. Det er i Marokko "de manuelle" holder til. Fantastisk håndtverk av alle slag!  

Salgstaktikken i soukene var et mareritt. Enkelte selgere gikk langt over grensen. 

Utsikt fra baren som ligger på taket av hotell Renaissance.

Vi bodde i bydelen Gueliz, en mer moderne del av byen. 

Vi bestilte minibuss med lokalkjent sjåfør og kjørte mot Atlasfjellene. Bildet er tatt på tur opp og gjennom Berberlandsbyer. På bildet over kommer det godt fram at fargene gikk i rødbrunt, en fantastisk fin farge.

Vi fikk komme inn i et gammelt hus, bebodd av en storfamilie. Ytterveggene var lagd av soltørket leire, på tradisjonelt vis. Jeg tenkte med meg sjøl at det måtte gå an å lage kritt av denne leira, og tok med meg litt hjem... 

Jeg gjetter at denne leira og annen lokal leire er brukt i murpussen som brukes. Rødfargen varierte noe. Nede i Marrakesh var husene malt i en noe lysere farge. Den mørke røde som på dette bildet, så jeg på noen bygninger.

Min plan er å slemme opp leira jeg har tatt med meg fra Marokko, sile den og så tørke den. Deretter må det tilsettes bindemiddel av noe slag. Kanskje Gummi Arabicum? Det mest interessante er selvfølgelig hvordan fargen blir når den kommer på papiret!! Hvis den blir identisk med vanlig rødkritt, blir jeg skuffet.

Eller kanskje den heller burde brukes til eggtempera? Det er nemlig endel fin sand i den. 

Hvis alt av sand må fjernes, er jeg usikker på hva som blir igjen. Og om det da er nok pigment igjen til å lage kritt…..

Gropbrenning, Milebrenning av keramikk

Lita krukke m lokk fra Niger

Dette er en håndlaget bolle fra Shinyanga, 16 mil sør for Viktoriasjøen i Tanzania. Den er 9 x12cm og brent i enkel ovn eller mile, se og les mer i bloggen Saharan Vibe, HER. Denne typen bolle ble brukt til koking og servering. Jeg fikk den for mange år siden som "bygave" av en venninne, etter et besøk i Afrika. Lyden en hører når en knipser på den, tyder på at det er en lavbrent, skjør gjenstand. Bollen er glittet ( gjort blank) , og har risset dekor. Glitting er en gammel poleringsteknikk som også kan brukes på lær.



I slutten av juni fikk vi prøvd primitiv råbrenning eller gropbrenning av keramikk bak skolen. Det er så spennende å være med på at jeg unner alle å få erfaringen! Har man tilgang på leire er det bare å sette i gang! Vi brukte lavbrent leiregods som ble iblandet noe chamotte. Chamotten ble tilført for å gjøre godset noe mer robust for den hårdhente brenninga. 
Noen kaller dette "pit firing", men jeg oppfatter at pit firing er en brann med åpen flamme (det er altså ulik oppfatning om den saken). Da er det ofte råbrent gods som blir brukt, og hensikten er mer at brenselet skal farge keramikken og gi en glasuraktig overflate. Alt kan brukes da: ved, strå, sagspon, papir, tang, hestemøkk, salt og oksyder....

Prosessen hos oss: Det ble gravd et ovalt, flatbunnet hull i bakken, ca 30 - 40 cm dypt.
Det skal ha 3 luftekanaler. Det skal legges steiner i en ring, slik at hønsenetting kan hvile på dem.

 Her er 3 luftekanaler gravd ut. I bunnen av mila er det lagt (ca 10 - 15 cm høye)  flate steiner  i en ring, som hønsenettingen hviler på.
Så er det fylt opp med sagflis opp til hønsenettingen. Her står gjenstandene, som er stablet pent og forsiktig slik at de ikke skal være i bevegelse under brenning. Kanalene er markert med skiferheller.

Det fylles på med mer sagflis, før "lokket" settes over. Lokket er 1/2 oljefat, med åpning i toppen. Det jeg var mest spent på, var måten luftekanalene endte høyere enn sjølve ildstedet. Ville det bli problemer med lufttilføselen?

 

Det halve oljefatet settes ned på de steinene som står i ring nede på bakken, og fylles med sagflis fra topphullet. Det fylles også opp med sagflis rundt hele anordningen. Vi visste ikke sikkert om det var tilstrekkelig mengde med sagflis til at temperaturen ble høy nok.

Torv og jord ble lagt over synlig sagspon og over oljefatet (unntatt åpninga på toppen). Ellers kunne vi kanskje like godt ha brukt Glava isolasjonsmatter eller steinull for å dekke til og hindre åpen varme.

 Mila skal tennes ovenfra, i topphullet. Vi brukte glødende grillbriketter, som ble lagt i topphullet med ei tang. Brikettene er ganske sikre på å gi fra seg tilstrekkelig varme når de først er glødende. Da vi var sikker på at det begynte å brenne eller ulme kraftig, ble det lagt et lokk over hullet. Hensikten er at det bare er luftekanalene som skal transportere nok oksygen til at det fortsetter å ulmebrenne.Jeg var skeptisk, for det var lite røyk....ville det slukne eller fortsette å brenne?
Mila ble påtent ca kl.11.00 på formiddagen, og åpna dagen etter.

 Ulmebrannen er igang, lokket er lagt over topphullet.  Det er ikke lov til å brenne bål uten løyve så vi hadde varslet kommune og brannvesenet, søkt om lov til å brenne bål, og var forberedt på større røykutvikling enn det som ble tilfelle. Det kom faktisk ikke særlig mer røyk enn du ser på bildet. For sikkerhets skyld ble området rundt mila vannet godt, med hageslange. En råbrann skal vanligvis ha en forsiktig oppvarming opp til 600 grader, som er det magiske punkt. En ulmebrann er ideell i så måte. Da dette bildet ble tatt, var jorda rundt ildstedet begynt å bli skikkelig varm. Det var en liten tendens til at det også kom noe røyk ut av en av luftekanalene. Derfor har jeg lagt et lokk over stedet der røyken kom opp, slik bildet viser. Jeg har markert med rød tekst hvor luftekanalene befinner seg.

 Resultatet ble faktisk bedre enn forventet. Jeg gjetter at temperaturen kom over 600 grader enkelte plasser, for når en knipser mot gjenstandene, er lyden omtrent som på el.brent gods. Det er selvfølgelig skjøre ting, som egner seg best til pynt....Jeg personlig fikk knapp tid så jeg rofsedreide i all hast denne mugga, for å ha med en prøve (Jeg skjønner at jeg burde ha tatt meg tid og håndlaget  en gjenstand, med dekor og det hele!) På høyre side er den blåsvart og metallisk, mens på venstre side ser en godsfargen. Det er et rundt sår øverst som skyldes en liten sprengning under brenninga. Det kan ha vært en liten luftboble eller annen urenhet.