Gamle linosnitt får nytt liv

 

Papir på plate, ca 60x85cm 

Vannliljer

Blanda teknikk på 100x100cm lerret📍

 

Dubito ergo Cogito

 

 Blanda teknikk. Papir på plate

 

 

 

 

 

 

Blanda teknikk på papir/lerret

 

 

 

 

 

Seilerstøvler

Blanda teknikk 📍

på 62x90 cm plate

Utstilling i Kjøllefjord fra 5. - 22 mars 2019

Big Talk 📍

Utstilling i Rådhuset, Lebesby kommune. 

Fra 5 - 22. mars 2019

Har ikke vært inne i det nye rådhuset, men forstår at både bibliotek og andre lokaler kan brukes. Håper det er plass nok.

Under vinterfestivalen skjer det mye i Kjøllefjord. Jeg er spent på programmet ellers.

 Jeg pakker og stabler bilen full av bilder, tar hurtigruta nordover.

Utstilling på Trollhaugen 10 - 17. august 2017

 

 De siste årene har Kunstklubben lagt den årlige utstillinga til samme uke som Kalottspel foregår.

Det er dermed blitt tradisjon.

Lise kommer til Målselv og vil være med på arbeidet med klargjøring av huset og opphenging av bildene. Hun vil også være tilstede i åpningstida slik at publikum kan treffe henne.

Kunstklubben drifter kafeen

Lise Toft Eriksen har utdanninga si fra akademiene i Århus og Trondheim. Hun har i mange år kombinert det å være sauebonde og kunstner.
Lise jobber med blanda teknikk på papir, plater og lerret. Hun har kanskje en forkjærlighet for det grafiske uttrykket. Bildene hennes har spennende teksturer og mønster.
Velkommen til utstilling!!

Varmt berg

 

Akrylmaling på lerret 100x80cm 📍

 Dette maleriet er gjort med akrylmedium og sand fra Marokko, samt vanlig akrylmaling selvfølgelig. Ei salig blanding som vanlig. Noe teksturpasta i bunnen. 

Les innlegget om besøket i Marokko og sanden..

Av forskjellige grunner har jeg ikke jobba mye med bilder det siste året, desverre. Forhåpentlig vil lysta til bildemakeri komme tilbake. 

Hvis produksjonen tar seg opp igjen, vurderer jeg å bruke Instagram i større grad, kanskje droppe bloggen. Har ikke helt bestemt meg, av den enkle grunn at jeg liker bloggmediet til tross for at det etterhvert er blitt litt gammelmodig. Jeg har og får ikke tusenvis med lesere uansett.

Arbeidstittel: Meshes

Akryl på 50x50cm lerret

Akrylskisse på akvarellpapir

Augustutstilling på Trollhaugen

Bakom linjene

Akryl på 100x80cm lerret

Guanchinet - mennesket fra Tenerife.

Tenerife er den største av Kanariøyene og Spanias største øy, står det på Wiki. 

Ei vulkansk øy i Atlanterhavet - og vi befant oss på nordenden av øya i juleuka.

Vi hadde som mål å hver dag spise en lokal rett, og drikke lokal vin. Så vi gjorde!!
Det var nydelig mat, kan trygt anbefales. Vår favoritt ble tapas, med lokale småretter.
På vinfronten kan man nok gjøre noen funn. Da må man oppsøke lokale produsenter. Men vi fikk smake flere kvite og røde viner på spisesteder, viner som også eksporteres.

Storhavet, Oseanet med en horisont så bred at jeg måtte vende hodet, lå utenfor, men den lå i en dis den uka vi var her. Det til tross for at det var klarvær og sol.

Jeg har alltid fantasert om å se jordas krumning med det blotte øye, og speida stadig utover når anledningen bød seg.

Det arkeologiske museet i Puerto de la Cruz var lite, så lite at man gjorde seg ferdig på et øyeblikk.

Men her var noen uoppklarte mysterium.
Man vet veldig lite om Guanchene. Leste et sted at de ikke kunne bygge havgående fartøy..... det er pussig, siden det er hav på alle kanter.

Formen på disse krukkene kan ikke belastes Guanchene, da det er fragmenter som er utgangspunktet for oppbygginga av dem.

Mye keramikk er funnet etter dem. Svært lavt brente og skjøre skåler og krukker. Sannsynligvis brent i mile eller grop.
Det er et under at det fins så mye av det, ganske uskadet og intakt. Det er ikke noe prangende over denne keramikken, den har heller ikke forseggjort dekor. Det er svært enkle former, noen av gjenstandene var glittet (gnidd blank) og andre hadde en enkel prikk-dekor.
Enkelte krukker hadde det man må kalle god form og var påfallende fine i proporsjonene, men mye var tydelig gjort enten i full fart eller med lite vekt på form. Mulig at de produserte bruksgjenstander jevnt og trutt, ettersom de var så skjøre at de ble ødelagt støtt. Da ville det være bortkastet energi å legge mye arbeid i formen.
Man kan bare spekulere.

Amuletter eller ringer, gjort av skjell. Det kom ikke klart fram hva de var brukt til. Jeg innbiller meg at dette er "penger" eller statusamuletter.
Kan forestille meg dem båret rundt halsen, armene eller knytt i håret  

Et tusen år gammelt Draketre i havnebyen Garachico. Det merkeligste treet jeg har sett.

Hvis treet skades, pipler det fram blodrød harpiks, som visstnok ble brukt til blant annet farging og ferniss. 

Innen alkymien ble denne harpiksen antatt å ha magisk kraft, står det å lese.

Slik vår egen puls lever

Akryl på 60x80cm akvarellpapir📍

To svært ulike dikt, som jeg kaller dem. Den ene mer ekspresjonistisk enn den andre. Jeg liker godt det uperfekte, rufsete og naive uttrykket i det nederste, sjøl om komposisjonen vakler. Men antakelig er her for få elementer og hjertet er for stort. Kanskje ligger elementene for nær ytterkanten også. Men totalt sett har det noe ved seg, en nerve. Så det kommer til å bli med videre.

Siste versjon er nok mer stram og spiselig. Spørsmålet er om noe fint er blitt borte under ryddinga. Ideen har utvikla seg underveis, det er kommet flere betydninger og elementer inn.

Man skal ikke forklare et dikt, det bare ER.
Jeg liker det godt, for øyeblikket.

To ulike materialer er brukt i sjablongene; Infra fiberduk og vegg-fornyer, begge kjøpt på Coop. Fiberduken er sterk og fin til klipping. Den er lettere og må tapes på for å holde seg liggende, mens veggfornyeren er tyngre og ligger stødig. Vegg-fornyeren er ikke lett å klippe i, den revner lett når det blir mye snirkler. Da er skjæring med skalpell å foretrekke..

Akryl på 60x80cm lerret 📍

Stillhetens historie. Abaddon

Blanda teknikk på ca 60x 80cm lerret.📍
Gjengivelsen av fargene er ikke helt super, det gjelder særlig den blå. Dette arbeidet med arbeidstittelen "stillhetens historie" hører nok hjemme i mappa "war on terror". Det underliggende motivet (Abaddon) er et jeghar jobba med tidligere uten at det ble særlig vellykket. Ihvertfall mangla det noe vesentlig. Det var verdt å gjøre et forsøk med en sjablong som kunne vise noe av det som ligger under, samtidig som den tilfører noe nytt. Spørsmålet er om formspråket i den underliggende borden som går langs kanten, kan tolereres sammen med formspråket i det snirklete, dekorative og organiske som ligger over.
 Det er kanskje ikke lett å tolke dette bildet for en som ikke vet noe om forhistorien eller er vant til å lese bilder.
Klikk på HER for å lese om Abaddon

Lost and Found

Gjennom lang tid har jeg samla små saker fra naturen og "søppel", funnet ulike steder. Kanskje flest objekter fra fjæra. Det er en egen, beroligende og meditativ syssel å gå sakte over fjæra på leit etter "noe" som havet har skylt i land.
Objektene har bare ligget der i samlinga mi, noe har ligget i mange år.
Nå er jeg igang med en serie med kasser som skal få ulikt innhold med assemblage (tredimensjonale collager). Det er mest for artighet, for ideen er ikke spesielt original. Men det er mine skatter, det er forskjellen.
Ideen er at sammenstillingene av objektene skal gi noen assosiasjoner og kanskje være litt humoristiske.

Kunstklubbens inspirasjonstur til Salangsverket

Salangsverket, beliggende på Sjøvegan (Salangen kommune) har lenge stått på lista over steder jeg burde ha vært. Nå fikk jeg altså endelig sett stedet.

Salangsverket er litt av et mysterium; bygd tidlig på 1900- tallet og det ble praktisk talt bare drevet i tre - fire år (ifølge boka om stedet), før man fant ut at malmen som man tok ut ikke var bra nok og at hele prosjektet egentlig var ulønnsomt. Helt utrolig!
Her jobba mellom 500 og 800 personer rundt om, på støperiet og i utskipningshavna for jernmalmbrikettene som ble lagd her. I 1912 var det slutt.  

På denne turen har jeg bare vært ute etter fine motiv med teksturer, flater og lys-skygge. 

Tanken var egentlig å male på stedet, som jeg foretrekker. Fotos er en dårlig erstatning når man er ute etter mer, en total opplevelse og det rytmiske arbeidet med pensel el annet - som vil tilføre arbeidet noe ekstra.. Det var et fantastisk vær, og slike sjanser til å jobbe ute er det ikke så mange av i denne landsdelen. Denne gangen fikk jeg ikke tid til det, desverre.

Flott utsikt, et steinkast fra ruinene. Det er godt for øye å se det blåe Troms! I det fjerne kan en se brua over til Andørja, tror jeg. De svarte prikkene på himmelen er helikoptere, som stadig forstyrra roen. 

Før frokost, lørdag morra på Garsnes brygger - med utsikt mot Sjøvegan. 

Kunstklubben leide hytter her og fikk prøvd menyen på restauranten fredag kveld.

Stedet kan anbefales!

Hva er det med Trollhaugen?

Kulturrådet har uttrykt bekymring for nedgangen i kulturarrangement i distriktene.

Siden idrett er en del av kulturbegrepet og de kommunene jeg kjenner satser særlig på idrett, gjetter jeg på at nedgangen man er bekymret for, fordeler seg mest på alle de andre kulturuttrykkene. Dette kan lokalpolitikerne sikkert svare bedre på.

Men Målselv har også endel dugnadsbasert aktivitet som for eksempel Kalottspel, Rundhaugmartnan, Målsnesdagan, Fossmodagan, Scrappetreff, MC-treff, revy og ymse foredrag som trekker folk.

Tilbudene med bildende kunst er færre. Vi har 3 private galleri, i Sørfjorden, på Andselv og i Diviåsen. En kan leie blackboxen i Istindportalen eller bruke bibliotek og gymsaler som fins i kommunen, men det betrakter jeg som nødløsning siden lokalene er beregna for helt annen aktivitet. Så har vi det kommunale galleriet på Trollhaugen.

Store og kostbare kulturhus (Istindportalen kanskje?) som koster skjorta å leie er faktisk en stor brems for et aktivt og variert kulturliv i distriktene. Hvis en ikke får inntekt på arrangementene, blir det dermed vanskelig å presentere bl.a smale kulturuttrykk for et større publikum.

Hvis kunstens verdi er møtet med publikum, sier det seg sjøl at det er her man som politikere må sette inn støtet.

Lokaler, minstepris på utleie og markedsføring er noen stikkord.

Jeg mener man kan si at Målselv kommune går foran som et godt eksempel på hvordan kommunene kan satse på desentraliserte og lett tilgjengelige lokaler. Galleri Trollhaugen er akkurat det man trenger for å få økt utstillingsaktivitet i kommunen. Det at huset også kan brukes til andre arrangement er et pluss.

  Trollhaugens venner ønsker å beholde og ta vare på huset og stedet, og samtidig bruke det til kulturelle formål. I vedtektene fra 2010 står det: "Venneforeningen skal hjelpe til å utvikle Trollhaugen og området rundt til et attraktivt område for kultur, turisme og rekreasjon. For å få dette til, kan venneforeningen søke å inngå avtaler med lag, foreninger og andre interesserte."

Det er flere som har spurt meg om hvor i Målselv kommune Trollhaugen ligger, og hva det er slags sted. Trollhaugen, eid av Målselv kommune, ligger altså ved brufoten på Olsborg, et steinkast fra tusenårsstedet. Et rødt hus fra ca 1935 ligger oppe i bakken ved siden av skulpturen Nybbyggerkona, og med utsikt over Målselva. I første etasje er det kjøkken, stue og toalett. I andre etasje er det et fint galleri, en arv fra museet, etter at de trakk seg ut av lokalene og flytta til Andselv.

Trollhaugen er et funn for alle amatører og profesjonelle som ønsker å presentere visuelle ting og ha kommunikasjon med publikum. Takket være kommunens vilje til å holde huset vedlikeholdt og oppvarmet i perioder.

Dette er et tilbud av de sjeldne, siden hvem som helst kan ha råd til å ha arrangement her. Gallerilokalene gir et profesjonelt preg når hvert utstillingsobjekt blir godt presentert med relativt bra belysning. Galleriet er åpent og betjent i den grad utstillerne sjøl sitter vakt og er tilgjengelig for sitt publikum.

Besøkstallene har vært gode for utstillingene som har vært satt opp, men markedsføringa kan nok bli bedre slik at vi når ut til flere. Grendelaget Nerbygda ve og vel har vært flink til å ha kafé på lørdagene, der inntekta for tida går til et planlagt rullebrett-anlegg for barn og unge.. 

 De to siste utstillingene er Kalottspelutstillinga og separatutstilling med Tom Hagensens maleri, denne helga. Kalottspelutstillinga 1. uka i august dette året styrte Historielaget med i forbindelse med utgivelse av boka om Høgtuns historie. Det ble en visning av tekstiler fra Høgtuns historie; 50, 60, 70-tallet. Elsa Nymo er og var primus motor.(De som ønsker boka må ta kontakt med henne.)

Jeg lurer på om alle politikerne i Målselv virkelig er klar over hvor eksepsjonelt bra dette er. 

Som bruker av Galleri Trollhaugen vil jeg rette en stor TAKK til Målselv kommune for denne møteplassen!

Utstillingsåpning i Galleri Internatet

Galleri Internatet ligger i Aursfjord. 

Galleriet er i et gammelt skoleinternat som Marit Ananiassen og Jack Bjørkhaug har kjøpt. Det har blitt et flott bygg med bra veggplass og en god atmosfære. Marit har atelier her. Både galleriet og samfunnshuset like ved brukes under visefestivalen som går av stabelen første helga i september hvert år. Les om årets Visefestival HER.

I år skal Leena Gschib stille ut sine ting under visefestivalen.

Vi var noen fra kunstklubben som dro for å få med oss utstillingsåpning idag. Marit Ananiassen og Anne Jacobsen har jobba med grafikk i vinter og viser nå fram resultatet. I tillegg henger det malerier i flere rom. Jeg likte flere av bildene. Det er så flott at vi kan gå på utstillinger i nærområdet og det er en glede å gjøre litt reklame for stedet!

Utstillinga står til 21. juni og det er kafé lørdag og søndag fra kl. 12 - 15

Nye kort

Nå har jeg fått trykt opp nye kort hos ABC Grafisk i Målselv. Det var raskt levert og jeg fikk pris på forhånd. Forhåndspris er viktig, men det er ikke en selvfølge at man får det.

 Bildet over viser fire A3-ark som jeg skal skjære sjøl. Har 40 slike ark. Det var rene julegave-stemninga da jeg henta de.
Dette tror jeg blir bra. Denne gangen har jeg tatt utgangspunkt i enkle, kvadratiske og fargesterke bilder. Flere elgmotiv er med siden det er populært. Noen av de opprinnelige bildene har jeg beskjært. Jeg har dessuten sjøl fargejustert og satt de inn i InDesign for trykking. Med det arbeidet har jeg spart en god del. Kortene er ca 14x14cm, og de er gode å se på.

Trykket er utfallende som de sier. Det betyr at bildet går helt ut til kanten. Usikkerheten står på om de burde vært doble slik at man kan skrive mer.

Jeg er fornøyd. Svein på trykkeriet er flink!

skyggeside

To ulike format med arbeidstittelen "skyggeside".  De er blanda teknikk på akvarellpapir, ca 50x70cm. De er ganske dekorative, og det er helt greit syns jeg. Litt kontrast mellom form og innhold.. Hadde lyst til å prøve ut samme motiv i både stående og liggende format. Det er omtrent de samme sjablongene som er brukt. Kanskje flua ikke trengte å være med i den siste komposisjonen.
Planen er å lime papiret opp på plate. Kommer til å bruke uttynnet akrylmedium som ferniss, for å beskytte overflata.

Det første forsøket. Skulle egentlig bare bruke én farge i dette arbeidet. Planen var å bygge opp komposisjonen med lys-mørk-variasjoner. Paynes Grey er nydelig, men jeg falt for fristelsen å bringe inn en varm farge i tillegg til lys-mørk kontrasten. Var veldig spent på hvordan det ville fungere med de pålimte figurene.

Ved fjellets fot

Akryl på akvarellpapir, ca 70x50cm 📍

Den første utprøvinga av dette motivet på fiberduk fungerte ikke helt, så jeg ville prøve samme fjell og båtform i dette forsøket.

Hadde liggende et påbegynt akvarellpapir i blått og lys turkis, der stripene ligger på tvers og malinga har rent litt. Kanskje ikke det beste underlaget til motivet.

 Jeg kunne ha trykt én farge over til slutt, men ville ha mista mye spennende. Tror jeg skal gjøre fjellet lengre i neste forsøk, eventuelt prøve ut andre former.

Papiret er limt på MERANTI finér, 6 mm tykk, ei lett plate som er mer stabil enn vanlig kryssfinér.

Finéren fant jeg tilfeldigvis på Coop Byggmix. De hadde bestilt inn et parti for en stor kunde og satt igjen med noen plater. Ei stor plate på 2.40m kosta 340 kroner.

Inspirasjonstur og arbeidsøkt i vinterferien

Skjønnheten i mørket

Ei uke på verksted med Lise ga inspirasjon, utprøvinger og ny kunnskap. 

En tur til Oslo og kunstnerbutikken KEM ga oss diverse akrylmedium som vi forsket på for å gi akrylmalinga noe senere tørking, og mer smidighet for trykking.  

Arbeidet (ca 118x75cm ) er gjort på et tykt tegnepapir. Prosessen: Trykte striper, revne og klipte former i papir, samt noe airbrush.

Det skulle vise seg svært vanskelig å jobbe med dette papiret, siden det ikke tålte fukt. Da de revne formene skulle limes opp, ramla de regelrett fra hverandre. 

Vi har begge hatt fingerene i fatet med dette arbeidet, for å si det slik. 

Det siste laget med rødt er overført med ei gummimatte/mosegummi, ca 3cm tykk. Lise hadde heldigvis mye erfaring med slik trykking, og etterbehandling. 

Det ferdige arbeidet har Lise limt på "koreapanel", ei stabil fiberplate jeg fikk sansen for. 

Koreapanel ble brukt på veggene på 70-tallet, kanskje den ble brukt fordi den var lett, billig og lett å holde ren?

Se Lises arbeid HER

Skyggeside

Dette prosjektet går tregt, jeg kommer ikke ordentlig i gang. Planen begynner å ta form, men resultatene lar vente på seg. Nå viser jeg her ett famlende forsøk, som er gjort for å prøve ut formspråket.  

Jeg har liggende en håndfull døde bier, eller humler. Jeg fant de i et vindu på Trollhaugen, da vi hadde vårrengjøring. Et av de ytterste  glassene har et hull, og de lå der mellom glassene, på rekke og rad.

Det jeg nå skal prøve å finne ut av, er hvor abstrahert/stilisert figurene kan være, og hvordan flatebehandlinga skal gjennomføres. Det er ikke lett å tegne humler med kull, det er også under utprøving; de blanke vingene mot den dunete kroppen. Og så alt det svarte som er hodet! Man skal ha godt syn ihvertfall.
Nå må jeg også ta en avgjørelse om elementene kan beskjæres slik jeg har gjort her, eller om alt bør samles innafor bildeflata. Denne tegninga er gjort på akvarellpapir ( ca.50x70cm), som jeg foretrekker til denne typen tegning.

Den røde byen

I jula ble èn uke tilbrakt i Marokko, Marrakesh.
En fin by, vennlige og hjelpsomme folk, god mat. 

Det tradisjonelle og gammeldagse i mix med det moderne. Ikke langt unna var det kamelparker, kanskje mest for turistene. Hestetransport travet i gatene, sammen med moderne biler og tett trafikk.

Souken, markedet i den gamle bydelen Medina var spesiell. Det er i Marokko "de manuelle" holder til. Fantastisk håndtverk av alle slag!  

Salgstaktikken i soukene var et mareritt. Enkelte selgere gikk langt over grensen. 

Utsikt fra baren som ligger på taket av hotell Renaissance.

Vi bodde i bydelen Gueliz, en mer moderne del av byen. 

Vi bestilte minibuss med lokalkjent sjåfør og kjørte mot Atlasfjellene. Bildet er tatt på tur opp og gjennom Berberlandsbyer. På bildet over kommer det godt fram at fargene gikk i rødbrunt, en fantastisk fin farge.

Vi fikk komme inn i et gammelt hus, bebodd av en storfamilie. Ytterveggene var lagd av soltørket leire, på tradisjonelt vis. Jeg tenkte med meg sjøl at det måtte gå an å lage kritt av denne leira, og tok med meg litt hjem... 

Jeg gjetter at denne leira og annen lokal leire er brukt i murpussen som brukes. Rødfargen varierte noe. Nede i Marrakesh var husene malt i en noe lysere farge. Den mørke røde som på dette bildet, så jeg på noen bygninger.

Min plan er å slemme opp leira jeg har tatt med meg fra Marokko, sile den og så tørke den. Deretter må det tilsettes bindemiddel av noe slag. Kanskje Gummi Arabicum? Det mest interessante er selvfølgelig hvordan fargen blir når den kommer på papiret!! Hvis den blir identisk med vanlig rødkritt, blir jeg skuffet.

Eller kanskje den heller burde brukes til eggtempera? Det er nemlig endel fin sand i den. 

Hvis alt av sand må fjernes, er jeg usikker på hva som blir igjen. Og om det da er nok pigment igjen til å lage kritt…..

krokitegning i det stille

Vi er en liten, hard kjerne som driver undergrunnsvirksomhet - vi har tegna kroki hver torsdag kveld i to måneder nå! 

En time i uka er ikke mye, men nok til å kjenne og se hvordan streken blir litt bedre for hver gang. Da vi starta opp, var jeg sjokkert over hvor lite kontakt det var mellom handa og øyet. 

Alle krokiene ble gjort med akrylmaling og en flat pensel. Her har jeg prøvd å stilisere og beskrive formen ved å beholde bare de største skyggene. Problemet er små detaljer som fingre og ansiktsdetaljer, som ikke ble bra. Men i det store syns jeg disse utvalgte tegningene har noe ved seg, sjøl om det bare er øvelser for å holde vedlike tegneferdighetene.

Eva Børresen - en veteran

En kamerat kom med en utgave av bladet Samler + Antikkbørsen, med fine fotos av gammel keramikk og en lang artikkel om keramikeren Eva Børresen som blir 94 år i november.

I 2010 hadde hun en retrospektiv utstilling i Fredrikstad, men er visstnok fremdeles i arbeid på verkstedet. Slå den!

Veldig moro å se hennes ting, som er tidstypiske. I dag ser kanskje tekanna hun holder, ganske pussig  ut. Men mange av hennes ting står seg den dag i dag, og er forbausende moderne.

Eva Børresen var lærer på BKHS da jeg var student. Det jeg har sett av hennes ting er koppene med koboltdekor og tre "bein".

Hun framsto som et nydelig menneske, snill og uten de store fakter. Det trengte hun ikke, dyktig som hun var.
 Jeg var faktisk ikke klar over at hun hadde fått priser for sin keramikk (foto under). Jeg har tatt meg den frihet å skanne bilder fra bladet. For den som vil lese hele artikkelen på 8 sider, er det blad nr. 7/2014 og artikkelen er skrevet av Mats Linder. 

Deltagelse på 2=TO, TROMSØ OPEN 2014

Fjæradiktet mitt fikk ikke nok lys, en skarp skygge hvilte tvers over bildet.

Kjente at jeg ble irritert da jeg så det.

Kunstklubben reiste ut til Tromsø-byen tidlig lørdag morgen for å få med oss TO. Etter frokost og planlegging på Smørtorget kafe dro vi til den gamle brygga som ligger i Søndre Tollbugate 3b. Dette huset ble i gamle dager brukt til tømmer og inntil nylig har studenthuset Driv holdt til her (Les her).

Huset er privat og ble leid en måned til dette arrangementet. Skyhøy leie!

Vi fikk en varm mottakelse av Liv Bangsund på Brygga, og hun viste gruppa rundt. 

Bildene over er et lite utvalg av det som var stilt ut. Målet denne gangen var at de lokale kunstnerne skulle få vist seg fram. 

Etter en lang dag traskende fra galleri til galleri avslutta vi med festmiddag og overnatting på hotell. På dag 2 besøkte vi åpne studio på Kysten, som er et arbeidsfellesskap med mange etablerte kunstnere. Kysten er eid av Troms Fylkeskommune og en kan leie lokale her..

Jeg besøkte og fikk prata med Inghild Karlsen (Se heimeside), Arvid Sveen (se HER), Silvia Martinez (se bloggen), Solveig Ovanger (heimesida her), Ane Elene Johansen og Anne Marie Rosted. 

Inspirerende!

Tromsø Open hadde eget nettsted, men ble ikke oppdatert fullstendig. Det virka som facebooksida

  (HER)ble mest brukt.